ANITRA KRINGSTAD
Erlends mor og sykepleier

«For meg omhandlar filmen «1034» min verste dag. Men den handlar og om eit sterkt vennskap, håp, tru, nåde og mot til å omfamne livet på nytt.
Vi jobba med prosjektet i 8 år. I starten fortalte eg mi historie, og Werner lytta. Oppatt og oppatt dei same historiene. Dialogen mellom oss har alltid vore open og bygd på tillit, eg veit han vil meg vel. Difor kunne han etter kvart begynne å pirke, djupare inn i historia, løfte på dei tyngste steinane.
Eg er sjukepleiar av yrke, og eit av ideala vi jobbar under er utsiget; «Av og til helbrede, ofte lindre, men alltid trøyste». Denne filmen håpar eg kan være til trøyst for andre som har opplevd eit tap eller eit traume.
Filmen vår formidlar håp og understrekar viktigheita av å bli sett og tolt.»

DAG S. ROLAND
Høgskulelektor, Institutt for film og animasjon Høgskulen i Volda

«Jeg pleier å si til studentene mine at jeg ønsker at de skal være naive nok til å tro at de kan forandre verden med filmene de lager. 1034 – Livet etter døden er en slik film.
Den gir håp og tro, til tross for bunnløs fortvilelse og smerte. Den lærer oss noe både om det å være menneske og om det å være medmenneske.
Jeg håper filmen vil få et stort publikum, for vi trenger den.»